Neumanns byggevarehistorie strekker seg langt tilbake, og tilbake til Bergen i 1839.
Det startet egentlig i 1817 med et skipsforlis da 500 utvandrere fra Sør-Tyskland på vei til USA måtte søke nødhavn ved Skjellanger. Sykdom, epidemier og dødsfall om bord til tross, skipet med passasjerer ble videre tatt inn til Bergen.

På skipet var P.G. Rieber, hans 6 søsken og foreldre. Faren var kirurg, og skadet seg stygt i et fall da han skulle se til de syke medpassasjerene. Han døde bare noen dager senere. Også mor Anna Maria døde. Hun i barselseng ombord, bare et par uker etter far. Også et yngre søsken på 2 døde ombord.

Det var da bare 6 søsken, inkludert 8 år gamle Paul Gottlieb Rieber, som kom fra sjøreisen i god behold. Bergen by var i villrede - og visste ikke helt hvordan de skulle få tatt seg av så mange flyktninger på en gang. Det var mange tyskættede familier i Bergen på denne tiden, og de følte nok et ekstra ansvar for å ta vare på flyktningebarna. Yngste søster Elisabeth ble tatt vare på av kjøpmann Fritz Anton Pytter. Hun møtte og giftet seg med Christian I. Mohn og fikk 13 barn. Den eldste tok navnet Christian Rieber-Mohn. 

P.G. Rieber, som kom til en handelsfamilie, var en geskjeftig og arbeidsom kar – og drev både som eddikfabrikant og med kolonialhandel fra Tyskerbryggen så tidlig som i 1839. Etter at Bergen by i 1855 igjen stod i aske etter bybrann, så P.G. Rieber et stort marked for byggevarer som var nødvendig for å bygge opp byen igjen. Kalk, sand, sement, murstein og jernbjelker ble kjøpt inn, og dette ble starten på engrosvirksomheten som skapte mange arbeidsplasser i byen. Så det ble Bergen som fikk nyte fruktene av utvandringen fra Tyskland. 
Kilde:Bergens Tidene/2003.